Celloen befinner seg mellom bratsjen og kontrabassen i størrelse og register. Spilleren holder den mellom knærne og drar en bue over de fire strengene, eller plukker dem. Stemmen sammenlignes ofte med den menneskelige barytonen eller tenoren på grunn av dens varme og uttrykksevne.

I orkesteret sørger celloseksjonen for den nedre midten av strykerteksturen og bærer ofte melodiske linjer. Solorepertoaret er rikt, fra Bach-suitene til konserter av Dvořák, Elgar og Sjostakovitsj. Kammermusikk plasserer celloen i strykekvartetter, pianotrioer og blandede ensembler der dens sangkvalitet skinner.

Instrumentets størrelse krever et solid teknisk grunnlag. Skiftende posisjoner, vibrato og buekontroll utvikles over år. Moderne cellister utforsker også utvidede teknikker og samtidsverk som presser instrumentet utover tradisjonelle klassiske roller.

En velspilt cello kan fylle en sal med lyd som føles både intim og kraftfull.