Å overleve en infeksjon gir ofte beskyttelse mot neste møte. Immunitet er tilstanden av å være beskyttet mot en bestemt smittsom sykdom, enten gjennom tidligere infeksjon, vaksinasjon eller overføring av antistoffer.

Aktiv immunitet oppstår når verten produserer sine egne antistoffer og hukommelsesceller; den er langvarig. Passiv immunitet lånes – over morkaken, i morsmelk eller ved injeksjon av antistoffer – og avtar etter hvert som disse antistoffene forsvinner. Flokkimmunitet oppstår når nok individer er immune til at overføringskjedene brytes.

Immunitet er sjelden absolutt; reinfeksjon kan forekomme med høyt inokulum eller avdrevne stammer. Måling av antistoffnivåer eller cellulære responser bidrar til å vurdere beskyttelse i forskning og noen kliniske settinger. Folkehelseprogrammer tar sikte på å øke befolkningens immunitet for å kontrollere eller eliminere målrettede sykdommer.

• Beskyttelse mot en spesifikk smittsom sykdom
• Ervervet aktivt ved infeksjon eller vaksine, eller passivt ved antistoffer
• Støtter flokkbeskyttelse når den er utbredt
• Vanligvis holdbar, men ikke alltid komplett