Å lage mange identiske kopier av et spesifikt DNA-segment er rutine i molekylærbiologi. Genkloning setter inn et gen av interesse i en vektor, vanligvis et plasmid, og introduserer konstruksjonen i en vertscelle som replikerer DNA-et. Resultatet er et rent, amplifisert preparat av genet.

Restriksjonsenzymer og DNA-ligase lager rekombinante molekyler. Transformerte bakterier selekteres med antibiotikamarkører. Når genet er klonet, kan det sekvenseres, uttrykkes som protein eller brukes i videre eksperimenter. Komplementær DNA-kloning starter fra budbringer-RNA og fanger opp uttrykte sekvenser.

Kloning ligger til grunn for produksjon av rekombinant protein, transgene organismer og mange diagnostiske tester. Moderne metoder bruker ofte PCR-amplifisering eller syntetisk DNA, men klassisk kloning er fortsatt en sentral laboratorieferdighet. Nøye verifisering sikrer at den klonede sekvensen samsvarer med originalen.

• Produksjon av flere identiske genkopier
• Bruker vektorer og vertsceller
• Muliggjør videre studier eller uttrykk
• Grunnlaget for rekombinant DNA-teknologi