Et verdipapirfond samler penger fra mange investorer for å kjøpe en diversifisert portefølje av aksjer, obligasjoner eller andre eiendeler. En profesjonell forvalter bestemmer hva som skal kjøpes og selges. Investorer eier aksjer i fondet, ikke de underliggende verdipapirene. Fondets verdi, kalt netto andelsverdi, beregnes ved slutten av hver handelsdag.

Verdipapirfond finnes i to hovedtyper. Aktivt forvaltede fond prøver å slå markedet. Forvaltere undersøker selskaper, velger aksjer og justerer porteføljen. De tar høyere avgifter, ofte 0,5 til 2 prosent per år. Indeksfond følger en markedsindeks og tar mye mindre, noen ganger under 0,05 prosent. Over lange perioder presterer de fleste aktive fond dårligere enn referanseindeksene etter avgifter.

Verdipapirfond tilbyr umiddelbar diversifisering og profesjonell forvaltning. De er enkle å kjøpe gjennom pensjonskontoer og meglere. De har også ulemper. Gebyrer spiser av avkastningen. Aktive forvaltere kan handle for mye, noe som genererer skattepliktig gevinst. Noen fond tar salgsavgifter, som er provisjoner som betales ved kjøp eller salg. Fond uten avgift unngår disse gebyrene. Investorer bør sammenligne kostnadsforhold, avkastningshistorikk og skatteeffektivitet før de velger et fond. Det billigste alternativet er ofte det beste.

Vanlige typer

• Aksjefond
• Obligasjonsfond
• Pengemarkedsfond
• Balanserte fond
• Indeksfond