Ozonnedbrytning er tynningen av jordens ozonlag. Det er forårsaket av menneskeskapte kjemikalier, hovedsakelig klorfluorkarboner og haloner. Disse forbindelsene stiger til stratosfæren, hvor ultrafiolett stråling bryter dem ned og frigjør klor- og bromatomer. Et enkelt kloratom kan ødelegge tusenvis av ozonmolekyler før det forlater stratosfæren.

Resultatet er at mer ultrafiolett stråling når overflaten. Det øker hudkreft, grå stær og immunsuppresjon hos mennesker. Det skader avlinger, marint planteplankton og andre organismer. Ozonhullet i Antarktis, som ble oppdaget i 1985, sjokkerte verden. På sitt verste dekket det et område større enn Antarktis.

Responsen var rask og effektiv. Montrealprotokollen fra 1987 faset ut ozonnedbrytende kjemikalier. Det er en av de mest vellykkede miljøavtalene i historien. Ozonlaget er sakte i ferd med å gjenopprette seg. Full gjenoppretting forventes innen 2060-tallet. Lærdommen er at koordinert global handling kan løse miljøproblemer når vitenskapen er klar og alternativene finnes.

Hovedsynderne

• Klorfluorkarboner
• Haloner
• Karbontetraklorid
• Metylkloroform
• Hydroklorfluorkarboner