Biosfæren er den globale summen av alle økosystemer der liv finnes. Den strekker seg fra de dypeste havgravene til den nedre atmosfæren, fra polarisen til varme kilder. Begrepet ble skapt av geologen Eduard Suess i 1875 og popularisert av Vladimir Vernadsky, som hevdet at levende organismer former planetens kjemi like mye som geologi gjør. Biosfæren er ikke bare et sted. Det er et system. Organismer tar inn næringsstoffer, frigjør gasser og modifiserer jord, vann og luft rundt seg.

Jorden er den eneste planeten som er kjent for å ha en biosfære. Grensene er satt av forhold liv kan tolerere: temperatur, trykk, vann og stråling. Utenfor disse grensene stopper livet. Innenfor dem trives det i ekstraordinære former. Bakterier lever i bergarter kilometer under jorden. Rørormer klynger seg rundt hydrotermiske kilder. Lav overlever på antarktisk stein. Biosfæren samhandler med atmosfæren, hydrosfæren og geosfæren. Karbon sirkulerer gjennom alle fire. Det samme gjør nitrogen, fosfor og vann.

Komponenter i jordens systemer

• Biosfæren: alle levende organismer.
• Atmosfære: gassene som omgir planeten.
• Hydrosfæren: alt vann, væske, is og damp.
• Geosfæren: bergarter, mineraler og jordens indre.

Biosfæren er eldgammel, omtrent 3,7 milliarder år gammel, og den har endret planeten gjentatte ganger. Oksygen fylte atmosfæren på grunn av fotosyntese. Livet tilpasser seg ikke bare jorden. Det gjenskaper den.