Å si noe mer enn én gang kan feste det i sinnet eller gi det ny tyngde. Gjentakelse er bevisst gjenbruk av ord, uttrykk, lyder eller strukturer. I poesi skaper det rytme og vekt; i talekunst bygger det intensitet; i prosa kan det understreke et tema eller produsere en hypnotisk effekt. Virkemidlet er enkelt i konseptet, men uendelig variabelt i anvendelse.

Ikke all repetisjon er stilistisk. Noe er tilfeldig eller klønete. Effektiv repetisjon er målrettet: det gjentatte elementet får kraft eller endrer betydning litt med hver gjentakelse. Anaforer, refreng og allitterasjon er spesialiserte former for repetisjon. Selv tilbakekomsten av et motiv gjennom et langt verk er en slags strukturell repetisjon.

Lesere og lyttere reagerer på mønstre. Repetisjon utnytter denne responsen. Når den brukes for mye, blir den kjedelig; når den kalibreres, blir den et av de mest pålitelige verktøyene for å gjøre språk minneverdig og følelsesmessig resonant. Å lære å legge merke til repetisjon er en del av å lære å lese med fokus på håndverket.