Flat design bruker enkle former, dristige farger og ingen dybdeeffekter. Ingen skygger, ingen gradienter, ingen fasetter, ingen teksturer. Stilen oppsto som en reaksjon på skeuomorfisme, som imiterte materialer fra den virkelige verden. Tidlige iPhone-grensesnitt hadde skinnsøm, glassknapper og papirteksturer. Flat design fjernet alt dette. Resultatet var rent, moderne og raskt å gjengi. Microsofts Metro-designspråk og Apples iOS 7 populariserte det.

Flat design har kompromisser. Uten skygger eller dybdesignaler kan interaktive elementer være vanskelige å identifisere. En knapp som ser ut som et farget rektangel, kan være vanskelig å lese som klikkbar. Designere løste dette med subtile skygger og svevetilstander, noe som fører til det noen kaller flat 2.0 eller materialdesign. Stilen ofrer også visuell rikdom. Gradienter og teksturer kan tilføre varme og personlighet. Flat design kan føles steril hvis den utføres uten forsiktighet. Typografi blir viktigere fordi det er mindre visuell dekorasjon som bærer designet. Fargepaletter bærer mer vekt. Illustrasjon og ikonografi må være særegne. Flat design er ikke bare en estetikk. Det er en filosofi. Den prioriterer klarhet og funksjon fremfor ornamentikk. Når det fungerer, er det elegant. Når det mislykkes, er det kjedelig.

Flat designegenskaper

• Ingen skygger – elementene sitter på et enkelt plan
• Ingen gradienter – kun heldekkende farger
• Enkle former – sirkler, rektangler og linjer
• Fet typografi – teksten bærer designet
• Livlige farger – flate paletter med høy kontrast

Flat design er minimalisme brukt på grensesnitt. Den fjerner alt som ikke tjener et formål.