Mørtel binder murstein, steiner eller blokker sammen i murverk. Det er en pasta av sement, sand og vann. Den herder over tid, låser enhetene på plass og tetter sprekker. Mørtel er ikke bare lim. Den tar også opp små bevegelser, fordeler belastninger og lar veggen puste. En mørtel som er for hard kan sprekke mursteinene. En mørtel som er for myk kan smuldre opp. Riktig blanding avhenger av enhetene og eksponeringen.

Mørtel finnes i flere typer. Type N er en universalblanding for vegger over bakkenivå. Type S er sterkere og brukes til bærende vegger og under bakkenivå. Type O er svakere og brukes til historisk restaurering der fleksibilitet er viktig. Type M er den sterkeste og brukes til støttemurer og fundamenter. Kalkmørtel, vanlig før portlandsement, er mykere og mer permeabel, og det er derfor gamle bygninger ofte trenger kalkbaserte reparasjoner. Mørtelen må matche murverket. En hard mørtel i en myk murvegg vil skade mursteinen.

Blanding av mørtel krever forsiktighet. Sanden må være ren og velgradert. Vannet må være rent. Forholdene må måles. For mye vann svekker mørtelen. For lite gjør den ubearbeidelig. Mørtelen må brukes innen få timer etter blanding. Den kan ikke herdes på nytt med vann etter at den begynner å herde. En murer bruker en hauk og sparkel for å fordele mørtelen. Fugen avsluttes med en sparkel for å komprimere mørtelen og forme overflaten. Mørtelfugen er den synlige linjen i en murvegg. Det er også den strukturelle forbindelsen. Den må være riktig.