En nyinnspilling er en ny versjon av en tidligere utgitt film. Den forteller den samme historien, eller en variant av den, med en ny rollebesetning, en ny regissør og en ny produksjon. Nyinnspillinger har vært en del av kinoen siden begynnelsen. Noen er bilde-for-bilde-kopier. Andre gjenskaper historien for en ny æra. Nyinnspillingen er en form for adaptasjon. Den tar en kjent egenskap og oppdaterer den for et nytt publikum.

Nyinnspillinger finnes i flere former. En tett nyinnspilling følger originalen tett og oppdaterer detaljene. En nytolkning tar kjernekonseptet og endrer settingen, karakterene eller tonen. En nyinnspilling på et fremmedspråk adapterer en film fra et annet land for et innenlandsk publikum. En eldre oppfølger fortsetter historien år senere, ofte med den originale rollebesetningen. Hver form har sine egne utfordringer. En tett nyinnspilling risikerer å være unødvendig. En nytolkning risikerer å fremmedgjøre fans av originalen. En eldre oppfølger risikerer nostalgi uten substans.

Nyinnspillinger er vanlige fordi de er kommersielt trygge. Tittelen er kjent. Historien er bevist. Markedsføringen er enklere. Men de er også kreativt risikable. En nyinnspilling må rettferdiggjøre sin eksistens. Den må tilby noe nytt. De beste nyinnspillingene, som The Departed eller A Star Is Born, tar originalen og gjør den til sin egen. De verste er bleke imitasjoner. Nyinnspillingen er et tveegget sverd. Den kan gjenopplive en klassiker eller sverte den.