Et kranopptak beveger kameraet gjennom luften. Kameraet er montert på en stor mekanisk arm, kalt en kran eller en jib. Armen kan heve seg, senke seg, svinge og rotere, noe som gir opptaket en sveipende, flytende bevegelse. Kranen kan løfte kameraet høyt over en scene, og deretter sveve ned til øyehøyde. Den kan følge en karakter over et rom eller avsløre et enormt landskap. Det er et av de mest dramatiske verktøyene innen filmfotografi.

Kranopptaket brukes ofte til å etablere opptak, avsløringer og avslutninger. I Tatt av vinden stiger en kran over en togstasjon fylt med sårede soldater, og avslører omfanget av blodbadet. I Touch of Evil er åpningsopptaket et langt kranopptak som følger en bil gjennom en grenseby. I The Shawshank Redemption stiger en kran over fengselsgården mens Andy løfter armene i regnet. Kranopptaket kan være vakkert, men det må tjene historien. Et kranopptak som trekker oppmerksomhet til seg selv kan trekke publikum ut av filmen.

Kraner finnes i mange størrelser. En liten jib kan betjenes av én person. En stor teknokran kan strekke seg flere titalls meter og bevege seg i høy hastighet. Opptaket krever planlegging, øving og koordinering. Kameraoperatøren, kranføreren og regissøren må samarbeide. Når det fungerer, er kranopptaket uforglemmelig.