En kjemisk reaksjon i et begerglass enten frigjør eller absorberer varme. Varmeinnholdet i systemet ved konstant trykk kalles entalpi, betegnet med H. Det er en tilstandsfunksjon, som betyr at den bare avhenger av systemets nåværende tilstand, ikke av veien som tas for å komme dit. Endringen i entalpi, delta H, er varmen som absorberes eller frigjøres under en reaksjon ved konstant trykk. En negativ delta H betyr at reaksjonen er eksoterm. En positiv delta H betyr at den er endoterm.

Entalpi måles i joule eller kilojoule per mol. Det rapporteres vanligvis som standard entalpiendringen, delta H°, som måles under standardforhold: 1 atmosfæres trykk og en spesifisert temperatur, vanligvis 298 Kelvin. Standard dannelsesentalpi er entalpiendringen når ett mol av en forbindelse dannes fra dens elementer i deres standardtilstander. Det er definert som null for elementer i deres standardtilstander.

Entalpiendringer kan beregnes ved hjelp av Hess' lov, som sier at den totale entalpiendringen for en reaksjon er summen av entalpiendringene for hvert trinn, uavhengig av reaksjonsbanen. Dette lar kjemikere beregne entalpiendringer for reaksjoner som er vanskelige å måle direkte. Bindingsenergier kan også brukes til å estimere entalpiendringer, selv om verdiene er gjennomsnitt og mindre nøyaktige.

Entalpi er sentralt i termokjemi. Den bestemmer om en reaksjon er eksoterm eller endoterm, hvor mye varme som frigjøres eller absorberes, og hvor mye energi som er tilgjengelig for arbeid. Den brukes i industrien til å designe reaktorer, optimalisere drivstoffeffektiviteten og styre varmeoverføring.