En kirurgisk robot hjelper kirurger med presise operasjoner. Kirurgen styrer roboten fra en konsoll. Roboten holder instrumenter og kameraer inni pasienten. Den oversetter kirurgens håndbevegelser til mindre, mer stabile bevegelser. Roboten opererer ikke på egenhånd. Den utvider menneskelig ferdighet.

Da Vinci Surgical System, introdusert i 2000, er den mest brukte kirurgiske roboten. Den har fire armer: én for kameraet og tre for instrumentene. Kirurgen ser en forstørret 3D-visning og styrer armene med joysticks. Systemet filtrerer ut håndskjelv og skalerer bevegelse. En håndbevegelse på 1 centimeter kan bli en instrumentbevegelse på 1 millimeter. Denne presisjonen muliggjør mindre snitt, mindre blodtap og raskere restitusjon.

Fordeler med kirurgiske roboter

• Presisjon: skalert, skjelvfri bevegelse.
• Visualisering: forstørret 3D-visning.
• Behendighet: instrumenter med flere frihetsgrader enn menneskehånden.
• Ergonomi: kirurgen sitter komfortabelt.
• Teleoperasjon: kirurgen kan jobbe eksternt fra pasienten.

Kirurgiske roboter er dyre. Et da Vinci-system koster over en million dollar, pluss instrumenter og vedlikehold. Det begrenser bruken til store sykehus. Mindre, billigere systemer kommer inn på markedet for spesifikke prosedyrer som kneprotese og ryggkirurgi. Bevisene for resultater er blandede. Noen studier viser bedre resultater for komplekse prosedyrer. Andre viser ingen forskjell sammenlignet med tradisjonell kirurgi. Roboten er et verktøy. Kirurgens ferdigheter bestemmer fortsatt resultatet. Kirurgiske roboter er ikke autonome. De er de mest avanserte teleopererte robotene i rutinemessig klinisk bruk.