En digital tvilling er en virtuell kopi av en fysisk robot eller et system. Den speiler den virkelige tingen i sanntid, og bruker sensordata for å holde seg synkronisert. Ingeniører bruker den til å overvåke ytelse, forutsi feil og teste endringer uten å berøre den fysiske ressursen.

Konseptet vokste ut av NASAs Apollo-program, der bakkemannskaper oppbevarte fysiske kopier av romfartøy for å feilsøke problemer. Begrepet digital tvilling ble laget i 2002 av Michael Grieves. I dag gjelder det jetmotorer, vindturbiner, fabrikklinjer og roboter. En robotbasert digital tvilling inkluderer geometri, kinematikk, dynamikk og kontrolllogikk.

Hva digitale tvillinger brukes til

• Prediktivt vedlikehold: forutsi feil før de skjer.
• Simulering: test nye ruter eller nyttelaster uten risiko.
• Fjernovervåking: se hva roboten gjør fra hvor som helst.
• Opplæring: lære opp operatører i et virtuelt miljø.
• Optimalisering: finjuster ytelsen basert på reelle data.

En digital tvilling er bare så god som datatilkoblingen. Hvis sensoroppdateringer henger eller faller ut, avviker tvillingen fra virkeligheten. Høykvalitets tvillinger krever betydelig datakraft og nøye kalibrering. Gevinsten er synlighet. En fabrikkleder kan se hver robots tilstand med et raskt blikk. En ingeniør kan simulere en endring og vite om den vil fungere før den forplikter seg. Den digitale tvillingen er ikke en erstatning for den fysiske roboten. Den er en følgesvenn som gjør den fysiske roboten smartere, tryggere og enklere å administrere.