Å få et legemiddel inn i kroppen er ett problem. Å få det til rett sted, til rett tid og i riktig konsentrasjon er et annet. Legemiddellevering er den tekniske siden av farmakologi: å designe systemer som kontrollerer hvor et legemiddel går og hvor raskt det frigjøres. Det er forskjellen mellom en pille som må tas fire ganger om dagen og et plaster som virker i en uke.

Leveringsteknologier spenner fra det enkle til det sofistikerte. Belegg på tabletter kontrollerer frigjøring i tarmen. Liposomer og nanopartikler innkapsler legemidler og beskytter dem mot nedbrytning, noen ganger rettet mot spesifikke vev. Implanterbare pumper leverer jevne doser i flere måneder. Inhalatorer sender legemiddel direkte til lungene, noe som minimerer systemisk eksponering. Transdermale plaster diffunderer legemiddel gjennom huden med en kontrollert hastighet. Hver tilnærming løser et spesifikt problem: dårlig løselighet, rask clearance, bivirkninger fra høye toppkonsentrasjoner eller pasientoverholdelse.

Vanlige leveringssystemer:

• Oral kontrollert frigjøring.
• Injiserbare depoter.
• Transdermal.
• Innånding.
• Nanopartikler.

Målet er alltid det samme: maksimere nytten, minimere bivirkninger og gjøre behandlingen lettere å leve med.