Et fjernstyrt kjøretøy, eller ROV, er en undervannsrobot som styres fra et overflateskip. En fortøyning bærer strøm, kommandoer og video. Piloten sitter ved en konsoll og styrer kjøretøyet med joysticks. ROV-er fungerer i vann som er for dypt eller for farlig for dykkere.

De første ROV-ene ble bygget for militært og offshore oljearbeid på 1960- og 1970-tallet. De inspiserte rørledninger, berget torpedoer og reparerte brønnhoder. I dag er ROV-er essensielle innen offshore energi, vitenskapelig forskning og søk og redning. De spenner fra små observasjonsenheter på størrelse med en koffert til arbeiderklassekjøretøy som veier flere tonn og har flere manipulatorer.

ROV-komponenter

• Ramme: beskytter komponenter mot trykk og støt.
• Thrustere: elektriske eller hydrauliske, for fremdrift.
• Kameraer og lys: for pilotens visjon.
• Manipulatorer: for å gripe og skjære.
• Tether: strøm- og datakobling til overflaten.

Tauet er både en livline og en begrensning. Det gir ubegrenset kraft og kontroll i sanntid, men det skaper også luftmotstand og kan sette seg fast i strukturer. Piloter trener i timevis for å manøvrere i strømmer og med lav sikt. ROV-er i arbeidsklassen kan koste millioner av dollar og kreve et mannskap på flere personer for å operere. De er arbeidshestene for undervannsinspeksjon, vedlikehold og reparasjon. Autonome undervannsfartøyer tar over noen kartleggingsoppgaver, men ROV-er er fortsatt essensielle når et menneske trenger å se og manipulere noe i sanntid. Dyphavet er mørkt, kaldt og under press. ROV-en er måten vi jobber der på.