Gjenkjenning er evnen til å identifisere informasjon man har møtt tidligere når den presenteres igjen. Flervalgstester er avhengige av gjenkjenning. Det samme gjelder følelsen av fortrolighet når man ser et ansikt i en folkemengde og vet at man har møtt personen før, selv om navnet ikke huskes.

Fordi det riktige elementet leveres blant distraherende faktorer, er gjenkjenning generelt enklere enn uassistert gjenkalling. Forskjellen er stor nok til at folk ofte gjenkjenner materiale de ikke kan produsere spontant. Toprosessteorier foreslår at gjenkjenning kan være basert enten på en levende erindring av den opprinnelige episoden eller på en mer automatisk følelse av fortrolighet.

Falsk gjenkjenning oppstår når et nytt element føles kjent fordi det deler trekk med studert materiale. Deese-Roediger-McDermott-paradigmet produserer høye rater av falsk gjenkjenning for kritiske lokkemidler som aldri ble presentert. Slike feil avslører at gjenkjenning ikke er en ren avlesning av lagrede spor.

• Identifisering av tidligere lært materiale
• Enklere enn gratis tilbakekalling
• Støttet av erindring eller fortrolighet
• Sårbar for falske alarmer

Målet er fortsatt sentralt i både laboratorieminneforskning og hverdagssituasjoner som øyenvitneidentifikasjon.