Hippocampus er en buet struktur i den mediale temporallappen som er essensiell for dannelsen av nye eksplisitte minner. Uten den forsvinner fortiden utover noen få minutter i stor grad.

Den berømte pasienten HM, som fikk hippocampus fjernet kirurgisk for å kontrollere epilepsi, beholdt gamle minner og evnen til å lære nye motoriske ferdigheter, men kunne ikke danne nye varige minner om fakta eller hendelser. Denne dissosiasjonen etablerte hippocampus som kritisk for deklarativ hukommelse, samtidig som den forlot andre hukommelsessystemer intakte. Strukturen er også involvert i romlig navigasjon; plassering av celler i den utløses når et dyr er på bestemte steder, noe som bidrar til det kognitive kartet.

Hippocampus er sårbar for stress, hypoksi og de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom. Nevronene er fortsatt i stand til begrenset nevrogenese i voksen alder, et funn som har skapt intens forskningsinteresse. Minnekonsolidering ser ut til å innebære en gradvis overføring av avhengighet fra hippocampus til neokortikale nettverk, slik at eldre minner kan overleve skade på hippocampus.

Nye episoder og fakta passerer gjennom hippocampus på vei til varig lagring. Når denne porten blir skadet, blir den pågående opptegnelsen over liv avbrutt.