Hukommelsessvikt som starter som sporadisk glemsel kan utvikle seg over år til dyptgående tap av identitet og uavhengighet. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til denne nedgangen. Mikroskopiske kjennetegn inkluderer ekstracellulære amyloidplakk og intracellulære nevrofibrillære floker av tau-protein.

Nevroner i hippocampus og assosiasjonskorteks degenererer, noe som forstyrrer kretser som er nødvendige for ny læring og senere for språk, romlig orientering og dømmekraft. Tidlige symptomer innebærer ofte vansker med å danne nyere minner; senere stadier påvirker nesten alle kognitive domener og til slutt motorisk funksjon.

Alder er den sterkeste risikofaktoren, men genetikk, karhelse og livsstil bidrar også. Det finnes ingen kur, men noen medisiner bremser symptomutviklingen i en beskjeden grad ved å øke acetylkolin eller målrette amyloid. Forskning på tidligere deteksjon gjennom biomarkører og behandlinger som kan endre den underliggende patologien fortsetter.

• Progressivt tap av hukommelse og kognisjon
• Merket av plakk og floker
• Begynner i mediale temporale regioner
• Ingen sykdomsmodifiserende behandling godkjent ennå