Arbitrasje tjener penger på prisforskjeller på samme aktivum i forskjellige markeder. Kjøp billig ett sted, selg dyrt et annet. Handelen er teoretisk sett risikofri fordi aktivumet er identisk. I praksis finnes det risikoer: forsinkelser i utførelse, valutasvingninger og sjansen for at prisgapet lukkes før du er ferdig. Ren arbitrasje er sjelden og kortvarig.

Eksempler er vanlige. En aksje handles til 100 dollar på én børs og 100,50 dollar på en annen. En trader kjøper på den første og selger på den andre, og stikker av med differansen. Valutaarbitrasje utnytter valutakursforskjeller på tvers av banker. Kryptomarkeder, som er fragmenterte og mindre effektive, har tilbudt mange muligheter. Konvertibel obligasjonsarbitrasje kobler en obligasjon med den underliggende aksjen.

Arbitrasje tjener et formål. Det tvinger prisene mot samsvar. Når tradere utnytter et gap, kjøper de det billige aktivumet og selger det dyre, noe som presser prisene sammen. Denne prosessen, kalt arbitrasje, gjør markedene mer effektive. Overskuddet går til de som først oppdager gapet og utfører raskest. Hastighet og teknologi er viktigere enn innsikt i moderne arbitrasje.

Vanlige typer

• Ren arbitrasje
• Statistisk arbitrasje
• Konvertibel obligasjonsarbitrasje
• Valutarbitrasje
• Kryptoarbitrasje