Ozonlaget er et bånd av ozongass i stratosfæren, omtrent 15 til 35 kilometer over overflaten. Det absorberer mesteparten av solens ultrafiolette stråling. Uten det ville liv på land være umulig. Laget er tynt. Hvis det ble komprimert til overflatetrykk, ville det bare være noen få millimeter tykt.

Ozon dannes når ultrafiolett lys splitter oksygenmolekyler. De frigjorte atomene rekombineres med andre oksygenmolekyler for å danne ozon. Prosessen er kontinuerlig. Ozon brytes også ned naturlig ved reaksjoner med nitrogen- og hydrogenforbindelser. Balansen holder konsentrasjonene stabile.

Menneskeskapte kjemikalier forstyrret denne balansen. Klorfluorkarboner og lignende forbindelser frigjorde klor og brom som ødela ozon raskere enn det kunne dannes. Montrealprotokollen faset ut disse kjemikaliene. Laget er nå i bedring. Forskere overvåker det fra satellitter og bakkestasjoner. Ozonlaget er fortsatt et globalt fellesgods som krever fortsatt beskyttelse.

Viktige fakta

• Ligger i stratosfæren
• Absorberer ultrafiolett stråling
• Dannes og brytes ned kontinuerlig
• Skadet av KFK-gasser og haloner
• Gjenoppretting under Montrealprotokollen