Mise-en-scène betyr å plassere på scenen. I film refererer det til arrangementet av alt som er synlig i bildet. Det inkluderer settet, rekvisittene, belysningen, kostymene, sminken, skuespillerne og bevegelsene deres. Det er filmens visuelle verden. Det er det publikum ser før et eneste klipp er gjort. Det er regissørens lerret.

Mise-en-scène er en måte å tenke på film. Den vektlegger komposisjonen av bildet fremfor redigeringen. En film med en sterk mise-en-scène bruker bildet til å fortelle historien. Den bruker farge, tekstur og rom for å skape mening. Den bruker skuespillernes posisjon til å vise relasjoner. Den bruker rekvisitter for å avsløre karakterer. Den bruker lys for å sette stemning. Alt i bildet er et valg. Ingenting er tilfeldig.

Konseptet kommer fra teater, hvor scenen er satt og skuespillerne beveger seg i den. I film kan kameraet bevege seg, men prinsippet er det samme. Regissøren arrangerer elementene i scenen for å skape en spesifikk effekt. Noen regissører er kjent for sin omhyggelige mise-en-scène. Wes Anderson bruker symmetriske komposisjoner og pastellfarger. Stanley Kubrick bruker ettpunktsperspektiv og presis geometri. Alfred Hitchcock bruker innramming for å skape spenning. Hver har en særegen visuell stil. Mise-en-scène er språket de snakker.