Et batteri lagrer kjemisk energi og frigjør den som elektrisitet ved behov. Inni sitter to elektroder i en elektrolytt. Kjemiske reaksjoner skyver elektroner fra den ene siden til den andre gjennom en ekstern krets. Denne strømmen av elektroner er strømmen som driver en telefon, en bil eller et strømnett.

Batterier finnes i mange former. Litiumion dominerer forbrukerelektronikk og elbiler. Blysyre starter fortsatt de fleste bensinbiler. Flow-batterier lagrer store mengder energi for strømnettet. Natriumion- og faststoffdesign dukker opp, og lover lavere kostnader eller høyere sikkerhet.

Viktige målinger er viktige. Energitetthet bestemmer hvor mye strøm et batteri kan holde per kilogram. Effekttetthet bestemmer hvor raskt det kan lades ut. Sykluslevetiden bestemmer hvor mange ganger det kan lades opp. Kostnad per kilowattime driver adopsjonen. Ingeniører avveier disse avhengig av applikasjonen. En telefon trenger lav vekt. Et nettbatteri trenger holdbarhet og lav kostnad.

Vanlige typer

• Litiumion
• Blysyre
• Nikkelmetallhydrid
• Flow-batterier
• Faststoff (fremvoksende)