Proporsjonal kontroll produserer en utgang proporsjonal med feilen. Hvis feilen dobles, dobles utgangen. Hvis feilen er liten, er utgangen liten. Kontrolleren trykker hardere når den er langt fra målet og letter når den kommer nærmere. Det er den enkleste og mest intuitive kontrollhandlingen.

Den proporsjonale forsterkningen, Kp, bestemmer hvor aggressivt kontrolleren reagerer. Høy forsterkning betyr rask respons, men risiko for oscillasjon. Lav forsterkning betyr stabil, men treg respons. Kontrollerutgangen er Kp ganger feilen. Det er alt. Matematikken er triviell. Tuningen er ikke det.

Proporsjonal kontrollatferd

• Rask respons på store feil.
• Steady-state-feil under konstant belastning.
• Oscillasjon hvis forsterkningen er for høy.
• Treg respons hvis forsterkningen er for lav.
• Ofte kombinert med integral- og derivasjonsledd.

Feilen i stabil tilstand er den største svakheten. Hvis systemet trenger en konstant utgang for å holde posisjonen mot tyngdekraft eller friksjon, må proporsjonalt ledd ha en feil som ikke er null for å produsere den utgangen. Det betyr at systemet stabiliserer seg under settpunktet. Å legge til integralvirkning eliminerer feilen. Å legge til derivert virkning reduserer oscillasjon. De fleste virkelige kontrollere bruker alle tre leddene. Men proporsjonal kontroll alene er nok for noen applikasjoner. En enkel linjefølgende robot kan bruke proporsjonal kontroll til å styre. Jo lenger den driver fra linjen, desto hardere snur den tilbake. Det fungerer fordi roboten alltid er i bevegelse, og feilen stabiliserer seg aldri. Proporsjonal kontroll er grunnlaget. Alt annet bygger på det.