Lysenergi er energi som bæres av elektromagnetiske bølger som er synlige for det menneskelige øyet. Det er en smal del av det elektromagnetiske spekteret. Bølgelengder fra omtrent 400 til 700 nanometer. Fiolett i den korte enden. Rød i den lange enden. Mellom dem, alle regnbuens farger.

Lys oppfører seg både som en bølge og en partikkel. Partiklen er fotonet. Et foton bærer et kvantum av energi. Energien avhenger av frekvensen. Blått lys har høyere frekvens og mer energi enn rødt lys. Det er derfor ultrafiolett lys kan skade huden, og infrarødt lys bare varmer den opp. Energien finnes i fotonet.

Kilder og bruk av lysenergi

• Solen: kjernefusjon produserer lys.
• Lyspærer: elektrisk energi blir lys.
• LED: effektiv omdanning av elektrisitet til lys.
• Brann: kjemisk energi blir til lys og varme.
• Bioluminescens: levende organismer produserer lys.

Lysenergi driver fotosyntese. Planter fanger fotoner og omdanner energien deres til kjemiske bindinger. Denne energien mater nesten alle økosystemer på jorden. Lysenergi driver også solcellepaneler. Fotovoltaiske celler omdanner fotoner direkte til elektrisitet. Effektiviteten avhenger av materialet og bølgelengden. Silisiumpaneler fanger et bredt spekter, men kaster bort mye av energien som varme. Tandemceller stabler lag for å fange mer. Lys er den mest omfattende energikilden på planeten. Det kommer hver dag, gratis. Utfordringen er å fange det og lagre det. Batterier hjelper. Men solen skinner ikke om natten. Det er det grunnleggende problemet med solenergi. Lys er rikelig. Det er også intermitterende.