Decrescendo betyr gradvis å bli stillere. Det er det motsatte av crescendo. Utøveren starter på ett volum og reduserer det gradvis. Endringen er jevn, ikke plutselig. Det er skrevet i partituret som ordet decrescendo eller som et hårnålssymbol som peker til venstre. Diminuendo betyr det samme.

Komponister bruker decrescendoer for å skape spenning, tone ned en frase eller avslutte en seksjon forsiktig. En vuggevise kan decrescendo til en hvisking. En symfoni kan decrescendo før et plutselig fortissimo. Effekten er dramatisk. Lytteren lener seg inn. Stillheten mellom notene blir like viktig som notene i seg selv.

Dynamiske markeringer

• Pianissimo: veldig myk.
• Piano: mykt.
• Mezzo-piano: moderat myk.
• Mezzo-forte: moderat høylytt.
• Forte: høylytt.
• Fortissimo: veldig høylytt.
• Decrescendo: gradvis mykere.
• Crescendo: gradvis høyere.

Decrescendo handler om kontroll. Det er lett å bli høyere. Hvem som helst kan banke hardere. Å bli lavere samtidig som man opprettholder tonekvaliteten er vanskelig. En sanger må støtte pusten samtidig som den reduserer volumet. En fiolinist må senke buen samtidig som den holder tonehøyden jevn. En blåsebøyer må redusere lufttrykket uten å miste tonen. Decrescendo avslører musikerens ferdigheter. Det er en test av finesse. I orkestermusikk former dirigenten decrescendo med venstre hånd. Musikerne ser på og følger med. Resultatet er en enhetlig fade. Det er et av de mest uttrykksfulle verktøyene i musikk. Det skaper forventning. Det skaper utløsning. Det skaper stillhet.