En crescendo er en gradvis økning i lydstyrke. Markeringen vises i partituret som en hårnålsåpning til høyre eller som selve ordet. Utøverne reagerer ved å legge til mer luft, buetrykk eller hammerkraft over det angitte spennet.

Crescendoer skaper retning og spenning. En lang crescendo kan bygge spenning over en hel frase eller seksjon; en kort kan fremheve en enkelt gest. Den motsatte markeringen, diminuendo eller decrescendo, produserer den motsatte effekten. Sammen gir de musikken dens dynamiske form.

Å kontrollere en jevn crescendo krever teknisk kontroll, slik at lyden vokser uten plutselige hopp eller tap av tonekvalitet. Ensembler må koordinere økningen nøye, slik at ingen seksjoner overtar de andre. Komponister bruker crescendoer for å fremheve strukturelle ankomster eller for å intensivere emosjonelt uttrykk.

Å lytte etter velformede crescendoer er en av gledene ved oppmerksom fremføring.