Språket som knytter nukleinsyrer til proteiner er bemerkelsesverdig konsistent. Den genetiske koden er settet med regler som nukleotidtripletter i budbringer-RNA oversettes til aminosyrer etter. Sekstifire kodoner spesifiserer 20 aminosyrer og tre stoppsignaler.

Koden er nesten universell på tvers av bakterier, planter og dyr, noe som tyder på en felles evolusjonær opprinnelse. Degenerasjon betyr at de fleste aminosyrer er kodet av mer enn ett kodon, noe som reduserer virkningen av visse mutasjoner. Start- og stoppkodoner definerer grensene for den åpne leserammen.

Unntak finnes i mitokondrier og noen mikrober, men standardkoden er fortsatt grunnlaget for molekylærbiologi. Syntetiske biologer har utvidet koden ved å tilordne nye aminosyrer til ubrukte kodoner. Å forstå koden gjør det mulig å forutsi proteinsekvenser fra DNA og designe rekombinante gener.

• Regler for å kartlegge kodoner til aminosyrer
• Nesten universell blant organismer
• Degenererer og inkluderer stoppsignaler
• Grunnlag for oversettelse av genetisk informasjon