En høykonjunktur er en periode med rask økonomisk vekst. Det er mange jobber, lønningene stiger og bedrifter investerer. Aksjemarkedene stiger. Forbrukerne bruker penger med tillit. Høykonjunkturer føles gode så lenge de varer, og de varer ofte lenger enn skeptikere forventer.

Men oppsving sår frøene til sin egen slutt. Lett kreditt og overdreven selvtillit kan føre til bobler. Prisene på boliger, aksjer eller råvarer løsriver seg fra fundamentale forhold. Når boblen sprekker, blir oppsvinget til en konkurs. Både dotcom-boomen på 1990-tallet og boligboomen på 2000-tallet fulgte dette mønsteret.

Ikke alle oppsving ender i katastrofe. Noen er drevet av reelle produktivitetsgevinster, som etterkrigstidens ekspansjon i USA eller teknologiboomen på 2010-tallet. Forskjellen er om veksten er finansiert av bærekraftig inntjening eller av lånte penger og spekulasjon. Å skille de to fra hverandre i sanntid er den vanskelige delen.

Tegn på en oppsving

• Økende sysselsetting og lønninger
• Sterkt forbruk
• Næringsinvesteringene øker
• Aktivaprisene stiger
• Kreditten utvides