Proof of work sikrer en blokkjede med beregningsinnsats. Minere konkurrerer om å finne en hash under en målverdi. Den første som lykkes sender blokken og tjener belønningen. Arbeidet er bevisst sløsende. Det koster strøm og maskinvare, og det eneste formålet er å gjøre juksing dyrt. For å omskrive en blokk, må en angriper gjøre alt arbeidet på nytt for den blokken og hver blokk etter den. På Bitcoin er den kostnaden uoverkommelig.

Proof of work var den første konsensusmekanismen som løste problemet med de bysantinske generalene i stor skala. Satoshi Nakamotos innsikt var å få avtaler til å koste noe. Før Bitcoin slet digitale kontantsystemer med dobbeltforbruk. Proof of work gjorde dobbeltforbruk upraktisk fordi angriperen ville trenge mer hashkraft enn det ærlige nettverket. Ulempen er energiforbruket. Bitcoin-gruvedrift bruker like mye strøm som noen små land. Kritikere kaller det sløsing. Tilhengere hevder at energien sikrer et globalt bosettingsnettverk som ingen kontrollerer. Begge deler er sanne. Proof of work er robust, kamptestet og dyrt. Den kombinasjonen er grunnen til at Bitcoin fortsatt bruker det.

Bevis på arbeidsegenskaper

• Beregningskostnader – gruvearbeidere bruker reelle ressurser
• Probabilistisk finalitet – flere bekreftelser betyr mer sikkerhet
• Energikrevende – hovedkritikken
• Kamptestet — har kjørt siden 2009 uten et vellykket 51 prosent angrep på Bitcoin

Bevis på arbeid er ikke effektivt. Det er ikke ment å være det. Det er ment å være sikkert. Ineffektiviteten er sikkerheten.