En miner sikrer en proof-of-work-blokkjede ved å bruke strøm på å finne gyldige blokker. Arbeidet er enkelt å beskrive: ta blokkhodet, legg til en nonce, hash den og sjekk om resultatet er under en målverdi. Hvis ikke, endre noncen og prøv på nytt. Gjør det milliarder av ganger per sekund, og du kan finne en gyldig hash. Den første mineren som lykkes sender blokken og mottar belønningen.

Gruvedrift er en forretning. Gruvearbeidere kjøper ASIC-maskiner, leier lagerplass og forhandler om billig strøm. Marginene er tynne. En gruvearbeider med høye strømkostnader blir presset ut når prisen synker eller vanskelighetsgraden øker. Bitcoins halvering kutter blokkbelønningen hvert fjerde år, noe som tvinger gruvearbeidere til å bli mer effektive eller gå ut. Gruvepooler lar små gruvearbeidere kombinere hashraten sin og dele belønningene proporsjonalt. En solo-gruvearbeider med en enkelt ASIC finner nesten aldri en blokk. Pool-gruvedrift jevner ut inntekten og gjør deltakelse praktisk. Gruvedrift er ikke passiv inntekt. Det er en industriell operasjon med reelle kapitalkostnader og reell risiko.

Gruveøkonomi

• Blokkbelønning – nye mynter pluss transaksjonsgebyrer
• Strømkostnader – den dominerende løpende utgiften
• Hash-rate — hvor mye datakraft mineren bidrar med
• Bassengavgifter – en prosentandel som betales til bassengoperatøren

Gruvedrift sentraliseres rundt billig kraft. Det er en økonomisk realitet, ikke en designfeil. Protokollen bryr seg ikke om hvem som gruver, bare at noen gjør det.