En ramme er et enkelt stillbilde i en filmsekvens. En film er laget av tusenvis av rammer, hvert litt forskjellig fra det forrige. Når de projiseres i rask rekkefølge, vanligvis 24 bilder per sekund, skaper de en illusjon av bevegelse. Rammen er den grunnleggende enheten i film. Det er den minste enheten for tid og rom i en film.

Rammebildet er ikke bare en teknisk enhet. Det er en komposisjonell enhet. Alt innenfor rammebildet er et valg. Regissøren og filmfotografen bestemmer hva som skal inkluderes og hva som skal ekskluderes. De bestemmer komposisjonen, vinkelen, avstanden og bevegelsen. De bestemmer lyssettingen, fargen og fokuset. Rammebildet er et vindu inn i filmens verden. Det er en grense som definerer hva publikum ser.

Rammer kan settes sammen på mange måter. En symmetrisk ramme skaper balanse. En asymmetrisk ramme skaper spenning. En ramme med en karakter i kanten skaper uro. En ramme med en karakter i sentrum skaper stabilitet. En ramme med negativt rom skaper isolasjon. Rammens komposisjon er et visuelt språk. Den kommuniserer mening uten ord.

Bilderammen er også en tidsenhet. Hver bilderamme varer en brøkdel av et sekund. Varigheten av et opptak er antall bilder det inneholder. Et opptak som varer ett sekund inneholder 24 bilder. Et opptak som varer ett minutt inneholder 1440 bilder. Klipperen velger varigheten. Bilderammen er byggesteinen for tid i kino.