Industriell bioteknologi bruker levende celler eller enzymer til å produsere industriprodukter og kjemikalier. Det kalles noen ganger hvit bioteknologi. Den lager enzymer til vaskemidler, organiske syrer til mat og plast, aminosyrer til dyrefôr og biodrivstoff til transport. Den produserer også spesialkjemikalier som er vanskelige eller dyre å lage med tradisjonell kjemi.

Fordelene er miljømessige. Biologiske prosesser kjører ved lavere temperaturer og trykk enn kjemiske prosesser, noe som sparer energi. De bruker fornybare råvarer, som maisstivelse, sukkerrør eller landbruksavfall. De produserer mindre farlig avfall. De kan erstatte petroleumsbaserte produkter med biobaserte alternativer. Enzymer i vaskemiddel, for eksempel, gjør at klær kan vaskes ved lavere temperaturer, noe som sparer energi i millioner av hjem.

Utfordringene er økonomiske. Biologiske prosesser kan være tregere og dyrere enn kjemiske. Produktene må konkurrere på pris med etablerte petrokjemiske alternativer. Oppskalering er vanskelig. Forurensning er en konstant risiko. Og råvaren må være rimelig og bærekraftig. Bruk av matvekster til industriell produksjon reiser de samme bekymringene som førstegenerasjons biodrivstoff.

Industriell bioteknologi er i vekst. Selskaper som Novozymes, DSM og BASF produserer enzymer og kjemikalier i stor skala. Feltet er en del av det bredere skiftet mot en biobasert økonomi.