Genetikk studerer enkeltgener. Genomikk studerer alle samtidig. Den ser på hele genomet, hvordan gener samhandler, hvordan de reguleres og hvordan de varierer mellom individer og arter. Skiftet fra gen til genom ble muliggjort av sekvenseringsteknologi og beregningskraft. Det endret måten biologi gjøres på.

Genomikk har mange grener. Komparativ genomikk sammenligner genomer på tvers av arter for å forstå evolusjon. Funksjonell genomikk studerer hva gener gjør og hvordan de reguleres. Populasjonsgenomikk studerer genetisk variasjon innenfor og mellom populasjoner. Kreftgenomikk studerer mutasjonene som driver svulster. Hver gren stiller forskjellige spørsmål, men alle er avhengige av storskala data.

Bruksområdene er brede. Innen medisin identifiserer genomikk sykdomsfremkallende mutasjoner, forutsier medikamentrespons og veileder behandling. Innen landbruk akselererer den avl og forbedrer avlinger. Innen økologi overvåker den biologisk mangfold og sporer invasive arter. Innen antropologi rekonstruerer den menneskelig migrasjon og aner.

Genomikk handler ikke bare om sekvenser. Det handler om tolkning. Et genom inneholder millioner av varianter, og de fleste er ufarlige. Å skille mellom de som betyr noe krever databaser, algoritmer og klinisk vurdering. Sekvensen er utgangspunktet. Betydningen er utfordringen.