Kjernefusjon driver stjernene. Det er prosessen der lette atomkjerner slås sammen med tyngre atomkjerner, og frigjør energi i prosessen. I solens kjerne smelter hydrogenkjerner sammen til helium, og den lille masseforskjellen omdannes til energi i henhold til Einsteins ligning, E er lik mc². Denne energien bruker titusenvis av år på å nå overflaten, deretter åtte minutter på å nå jorden.

Fusjon krever ekstreme forhold. De positivt ladede kjernene frastøter hverandre, så de må bevege seg raskt nok til å overvinne frastøtingen. I solen sørger tyngdekraften for trykket og temperaturen som trengs, omtrent 15 millioner Kelvin. På jorden bruker forskere magnetisk inneslutning eller lasere for å gjenskape disse forholdene, men utfordringene er enorme.

Fusjonsreaktorer har et enormt potensial som energikilde. Det finnes rikelig med drivstoff, avfallet er kortlivet sammenlignet med fisjon, og de produserer ingen klimagasser. Problemet er at ingen ennå har bygget en fusjonsreaktor som produserer mer energi enn de forbruker. Det nasjonale tennanlegget oppnådde netto energiøkning i 2022, en milepæl, men kommersiell fusjon er fortsatt flere tiår unna.

Den samme prosessen som tenner stjernene kan en dag lyse opp byene våre.