Én rakett kan ikke gjøre alt. Å frakte tomme tanker og brukte motorer sløser med drivstoff, så ingeniører stabler trinn. Hvert trinn forbrenner drivstoffet sitt, separerer seg deretter og faller av. Det gjenværende kjøretøyet er lettere og kan akselerere ytterligere.

Matematikken er brutal. Å nå bane krever en hastighetsendring på omtrent 9,4 kilometer per sekund, og masseforholdet som trengs for å gjøre det i ett trinn ville være absurd. Staging deler problemet opp i håndterbare deler.

Vanlige oppsetningskonfigurasjoner

• To-trinns kjøretøy for lav bane
• Tretrinns kjøretøy for rømningsbaner
• Parallell oppsetning med strap-on boostere
• Seriell oppsetning med stablede kjernefaser

Separasjon er et kritisk øyeblikk. Eksplosive bolter eller pneumatiske systemer frigjør det brukte trinnet, og små motorer skyver det vekk. Hvis trinnene ikke klarer å separere rent, avsluttes oppdraget umiddelbart.