Bordsalt, natron, kvarts og rust. Dette er uorganiske forbindelser, vanligvis definert som forbindelser uten karbon-hydrogenbindinger. Skillet mellom organisk og uorganisk er ikke absolutt. Karbondioksid og karbonater inneholder karbon, men klassifiseres vanligvis som uorganiske. Begrepet er en historisk gjenstand, men det er fortsatt nyttig for å organisere kjemi.

Uorganiske forbindelser inkluderer salter, oksider, hydroksider, syrer, baser og mineraler. De holdes sammen av ioniske eller kovalente bindinger. De har en tendens til å ha høye smeltepunkter og er ofte løselige i vann. De leder strøm når de er oppløste, eller smeltet hvis de er ioniske. De finnes i bergarter, mineraler og jordskorpen. De er også essensielle i biologien. Hemoglobin inneholder jern. Bein inneholder kalsiumfosfat. DNA inneholder fosfatgrupper.

Uorganisk kjemi studerer egenskapene og reaksjonene til disse forbindelsene. Den dekker koordinasjonskomplekser, organometalliske forbindelser, faststoffkjemi og biouorganisk kjemi. Den er viktig for å forstå katalyse, materialvitenskap og miljøkjemi. Periodesystemet er et kart over uorganisk kjemi, og organiserer elementer etter deres egenskaper og reaktiviteter.

Uorganiske forbindelser brukes i gjødsel, pigmenter, katalysatorer, batterier og medisiner. Ammoniakk er en gjødsel. Titandioksid er et pigment. Platina er en katalysator. Litiumkoboltoksid er et batterimateriale. Cisplatin er et cellegiftmiddel. Feltet er mangfoldig og økonomisk viktig.