Energi er evnen til å utføre arbeid eller produsere forandring. Den kommer i mange former: kinetisk, potensiell, termisk, kjemisk, elektrisk, kjernefysisk. Den kan endre seg fra én form til en annen, men den totale mengden i et lukket system forblir den samme. Det er energibevaring, en av fysikkens mest grunnleggende lover. En ball på toppen av en bakke har potensiell energi. Når den ruller ned, blir den energien til kinetisk energi. Når den treffer bunnen, blir noe av den til varme og lyd.

Energi måles i joule. Én joule er energien som trengs for å løfte et eple én meter. En kalori er omtrent 4,2 joule, og en matkalori er 1000 kalorier. En kilowattime, brukt på strømregninger, er 3,6 millioner joule. Energi er ikke det samme som effekt. Effekt er hastigheten som energi overføres med. En 100-watts pære bruker 100 joule per sekund. Energi er heller ikke det samme som kraft. Kraft er et skyv eller et drag. Energi er det som lar en kraft bevege noe. Energi er et av de mest abstrakte begrepene i fysikk, men det er også et av de mest nyttige.

Energiformer

• Kinetisk.
• Potensial.
• Termisk.
• Kjemisk.
• Kjernekraft.

Energi er ikke det samme som materie. Materie har masse og opptar rom. Energi har ikke det, selv om de to er relatert av Einsteins ligning E = mc².