De dypeste delene av havet er lange, smale fordypninger der en tektonisk plate bøyer seg og glir under en annen. Disse havgravene kan bli over 10 000 meter dypere. Marianergropen i det vestlige Stillehavet holder rekorden ved Challenger Deep.

Skyttergraver dannes ved konvergente plategrenser og er ofte parallelle med vulkanske øybuer. Vannet inni er kaldt, mørkt og under ekstremt trykk, men spesialiserte dyr – amfipoder, holothurianer og mikrobielle samfunn – lever selv på de største dyp. Sediment og organisk materiale som ledes inn i skyttergraver skaper unike biogeokjemiske miljøer.

Utforsking av skyttergraver krever spesialdesignede landingsfartøy, undervannsfartøy eller autonome fartøy som kan motstå trykk på over tusen atmosfærer. Vitenskapelig interesse inkluderer livets grenser, karbonets skjebne i det dypeste havet og de seismiske farene forbundet med subduksjon. Bare en håndfull mennesker har besøkt de dypeste punktene, og mye av skyttergravesystemet er fortsatt uprøvetatt.

Trykket i bunnen av en dyp grøft tilsvarer en stor elefant balansert på et frimerke.