Legato betyr å spille eller synge toner på en jevn og sammenhengende måte, slik at den ene tonehøyden flyter over i den neste uten merkbar brudd. Det motsatte er staccato, der tonene forkortes og separeres.

På strengeinstrumenter oppnås legato ved å opprettholde kontinuerlig buekontakt mens man bytter toner. Blåsere forbinder toner med jevn luft og minimal tungebruk. Pianister overlapper utløsningen av én toneart med angrepet av den neste. Sangere bruker konsekvent pustestøtte og forsiktige vokaloverganger.

Komponister markerer legato med en slur over de berørte tonene. Markeringen indikerer både en teknisk tilnærming og et uttrykksfullt ideal om sømløs linje. Å oppnå ekte legato krever kontroll slik at forbindelsen ikke blir uskarp eller ujevn i volum.

• Jevn, tilkoblet spillestil
• Motsatt av staccato
• Markert med en utydelig notasjon
• Krever kontinuerlig tone mellom notene