Staten har ikke ubegrensede muligheter til å dømme. Dobbeltstraff er den konstitusjonelle og sedvanerettslige beskyttelsen som hindrer myndighetene i å straffeforfølge eller straffe en person to ganger for samme lovbrudd etter en frifinnelse eller domfellelse.

Beskyttelsen gjelder når en jury er sverget, eller i benkesaker når det første vitnet er sverget. Den forhindrer ny rettssak etter frifinnelse og flere straffer for samme forbrytelse. Separate stater, som statlige og føderale myndigheter, kan i noen systemer straffeforfølge den samme handlingen i henhold til sine egne lover.

Rettssaker som erklæres ugyldige på grunn av åpenbar nødvendighet, tillater vanligvis ny rettssak. Anker fra tiltalte som resulterer i omgjøring kan også tillate ny rettssak. Doktrinen tvinger frem nøye tiltalebeslutninger og beskytter enkeltpersoner mot gjentatte forsøk fra påtalemyndigheten på å sikre en domfellelse.

• Forbud mot ny rettssak eller dobbel straff for samme lovbrudd
• Vedlegges etter at juryen eller vitnet er tatt i ed
• Med forbehold om unntak, som for eksempel separate suverene
• Beskytter frifinnelsenes endelighet