Ikke alle straffesaker ender med straff. En frifinnelse er den formelle konstateringen av at påtalemyndigheten ikke har klart å bevise tiltaltes skyld utover rimelig tvil, noe som resulterer i en frifinnelsesdom.

En frifinnelse kan komme fra en jury eller fra en dommer i en benkesak. Når dobbeltstraff er innført, hindrer vanligvis reglene myndighetene i å behandle de samme anklagene på nytt. Det betyr ikke alltid at retten erklærte tiltalte uskyldig i absolutt forstand; det betyr at bevisene ikke oppfylte den nødvendige standarden.

Frifinnelser kan baseres på svake bevis, vellykket forsvar eller saksbehandlingsfeil. De avslutter straffesaken mot den tiltalte på disse punktene. Frifinnelsesprotokollen beskytter personen mot videre straffeforfølgelse for samme lovbrudd i den jurisdiksjonen.

• Formell uskyldighetskjennelse i en straffesak
• Resultater når beviset ikke oppfyller den juridiske standarden
• Vanligvis forhindrer ny rettssak på samme siktelse
• Utstedt av jury eller dommer