Bærekraft betyr å dekke dagens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners evne til å dekke sine. Definisjonen kommer fra Brundtland-rapporten fra 1987. Den er enkel å formulere, men vanskelig å oppnå. Den krever balanse mellom økonomisk vekst, miljøvern og sosial rettferdighet.

Konseptet har tre søyler: miljømessig, sosial og økonomisk. Et bærekraftig system kan ikke forurense seg til velstand eller utnytte arbeiderne sine. Det må regenerere ressurser, støtte lokalsamfunn og forbli økonomisk levedyktig. Disse målene er ofte i konflikt. En fabrikk som kutter utslipp kan øke kostnadene og føre til tap av arbeidsplasser. En by som begrenser spredning kan øke boligprisene. Avveininger er uunngåelige.

Bærekraft er nå en prioritet for både forretningsdrift og politikker. Bedrifter rapporterer om miljømessige, sosiale og styringsmessige målinger. Byer planlegger for robusthet og karbonnøytralitet. Investorer screener for bærekraftige fond. Kritikere advarer om grønnvasking og tomme løfter. Reell fremgang krever målbare mål, transparent rapportering og ansvarlighet. Ordet er overbrukt. Behovet er reelt.

Tre søyler

• Miljø
• Sosial
• Økonomisk
• Intergenerasjonell rettferdighet
• Systemtenkning