En konsekvensutredning for miljøet, eller EIA, evaluerer miljøeffektene av et foreslått prosjekt før det godkjennes. Myndighetene krever dem for demninger, motorveier, gruver, fabrikker og store bygninger. Prosessen identifiserer risikoer og foreslår måter å redusere dem på.

En konsekvensutredning (KU) innebærer vanligvis omfangsanalyse, grunnlagsstudier, konsekvensberegninger, planlegging av tiltak for å redusere tiltakene og offentlig høring. Eksperter studerer luft, vann, jord, biologisk mangfold og sosiale effekter. De modellerer hvordan prosjektet vil endre forholdene over tid. Publikum får muligheten til å kommentere. En sluttrapport danner grunnlaget for beslutningen om å godkjenne, endre eller avvise prosjektet.

Prosessen har kritikk. Den kan være treg og dyr. Utbyggere behandler den noen ganger som en formalitet, og produserer tykke dokumenter som få leser. I noen land svekker korrupsjon håndhevingen. Likevel er konsekvensutredningen et viktig verktøy for ansvarlighet. Når den gjøres riktig, fanger den opp problemer før de bygges ned i betong.

Typiske trinn

• Omfang
• Grunnstudier
• Konsekvensprediksjon
• Planlegging av avbøtende tiltak
• Offentlig gjennomgang og avgjørelse