Karbon beveger seg konstant mellom atmosfæren, havene, land og levende ting. Denne bevegelsen er karbonsyklusen. Planter trekker karbondioksid fra luften gjennom fotosyntese og binder det til sukkerarter og vev. Dyr spiser plantene og frigjør karbon tilbake gjennom respirasjon. Når organismer dør, bryter nedbryterne dem ned og returnerer karbon til jord og luft. Havene absorberer store mengder karbondioksid, og marine organismer bygger skall og skjeletter av det. Over millioner av år blir noe karbon begravd og komprimert til kull, olje og gass.

Menneskelig aktivitet har forstyrret syklusen. Forbrenning av fossilt brensel frigjør karbon som ble lagret under jorden i hundrevis av millioner av år. Avskoging fjerner trær som ellers ville absorbere karbondioksid. Resultatet er en netto økning i atmosfærisk karbon, som fanger varme og driver klimaendringer. Havet absorberer omtrent en fjerdedel av menneskelige utslipp, noe som gjør sjøvann surere og skader koraller og skalldyr.

Store karbonreservoarer

• Atmosfære: karbondioksid og metan.
• Hav: oppløst karbon og marint liv.
• Land: jord, skog og torv.
• Fossilt brensel: kull, olje og gass.

Karbonsyklusen er ikke en lukket sløyfe. Det er et sett med strømmer som kan være ubalanserte. Balansen har holdt seg gjennom mesteparten av menneskets historie. Siden den industrielle revolusjonen har den ikke gjort det.