Et nærbilde rammer inn et motiv tett. Det kan vise et ansikt, en hånd, en gjenstand eller en detalj. Det fyller skjermen med noe lite, noe som gjør den stor. Nærbildet er et av de kraftigste verktøyene i film. Det skaper intimitet, spenning og vektlegging. Det forteller publikum hva de skal se på og hva de skal føle.

Nærbilder finnes i flere størrelser. Et medium nærbilde rammer inn hodet og skuldrene. Et nærbilde rammer inn ansiktet. Et ekstremt nærbilde rammer inn et enkelt øye, en munn eller en liten gjenstand. Hver av dem har en ulik effekt. Et medium nærbilde er samtalepreget. Et nærbilde er emosjonelt. Et ekstremt nærbilde er intenst eller abstrakt. Valget avhenger av øyeblikket og historien.

Nærbildet handler ikke bare om størrelse. Det handler om kontekst. Et nærbilde av et ansikt i en folkemengde føles annerledes enn et nærbilde av det samme ansiktet alene i et rom. Et nærbilde av en pistol føles annerledes enn et nærbilde av en blomst. Bildet isolerer motivet fra omgivelsene og gjør det til sentrum for oppmerksomheten. Det er en enkel teknikk med uendelige variasjoner.

Tidlige filmskapere brukte sjelden nærbilder. Publikum syntes de var rystende. Nå er de allestedsnærværende. De brukes i alle sjangere, fra romantikk til grøsser. De er et av de mest grunnleggende opptakene i filmspråket.