Hvert år dør tusenvis av pasienter mens de venter på organtransplantasjoner. Vevsteknologi har som mål å redusere dette antallet ved å dyrke erstatningsvev i laboratoriet. Det kombinerer celler, stillaser og signaler for å lage biologiske erstatninger som gjenoppretter eller erstatter skadet vev. Hud, brusk, bein og blodårer blir allerede konstruert. Mer komplekse organer, som hjerter og nyrer, er fortsatt eksperimentelle.

Tilnærmingen har tre komponenter. Celler sørger for den biologiske funksjonen. De kan være pasientens egne celler, donorceller eller stamceller. Stillaser sørger for strukturen. De er laget av naturlige eller syntetiske materialer og må være biokompatible og biologisk nedbrytbare. Signaler, som vekstfaktorer, veileder cellene til å danne riktig vev. Komponentene kombineres i en bioreaktor som gir de rette forholdene for vevsvekst.

Vevsteknikk har produsert kliniske produkter. Konstruert hud brukes til å behandle brannskader og kroniske sår. Konstruert brusk brukes til å reparere kneskader. Konstruerte blodkar brukes til dialysebehandling. Konstruerte blærer har blitt implantert i pasienter. Feltet er i utvikling.

Utfordringene er betydelige. Det er vanskelig å dyrke vev som fungerer som originalen. Blodårene må konstrueres for å forsyne næringsstoffer. Immunsystemet må ikke avstøte implantatet. Og kostnaden må være overkommelig. Vevsteknologi er ennå ikke rutine, men det er en lovende tilnærming til et voksende problem.