Det menneskelige genomprosjektet ble avsluttet i 2003 med tre milliarder basepar av DNA. Ingen mennesker kunne lese det. Bioinformatikk gjorde det mulig. Feltet bruker beregningsverktøy for å lagre, analysere og tolke biologiske data. Det gjør råsekvenser om til mening. Det er broen mellom laboratoriebenken og datamaskinen.

Dataene er enorme. En enkelt sekvenseringskjøring kan produsere hundrevis av gigabyte. Genomiske databaser inneholder petabyte. Analyse av disse dataene krever algoritmer, statistikk og maskinlæring. Bioinformatiske verktøy justerer sekvenser, identifiserer varianter, forutsier proteinstrukturer og sammenligner genomer på tvers av arter. De finner mønstre som ingen mennesker kunne se med det blotte øye.

Feltet har mange bruksområder. Innen medisin identifiserer det mutasjoner som forårsaker sykdom og veileder behandling. Innen landbruk velger det avlinger med ønskelige egenskaper. Innen evolusjonsbiologi rekonstruerer det livets tre. Innen legemiddelutvikling screener det millioner av forbindelser mot proteinmål. Den felles tråden er data. Mer data betyr bedre spørsmål og bedre svar.

Bioinformatikk handler ikke bare om databehandling. Det krever biologisk innsikt for å vite hvilke spørsmål man skal stille og hvilke resultater som er meningsfulle. De beste bioinformatikerne forstår både biologien og koden.