En tynn pinne holdt i dirigentens høyre hånd gjør takten synlig for et helt orkester eller kor. Denne pinnen er taktstokken. De fleste er laget av tre eller lett kompositt med et kork- eller trehåndtak som passer i hånden.

Stafettpinnen forsterker små håndledds- og armbevegelser slik at musikere bakerst på scenen kan følge pulsen og de uttrykksfulle gestene. Noen dirigenter foretrekker å jobbe uten stafettpinne, og bare bruke hendene; andre synes stafettpinnen er uunnværlig for klarhet i store krafter eller komplekse rytmer.

Valg av taktstokk er personlig. Lengde, balanse og fleksibilitet påvirker hvordan dirigenten føler musikken og hvor tydelig ensemblet leser takten. Under fremføringen blir taktstokken en forlengelse av armen, og former fraser så vel som markerer takt.

Dirigeringselever øver på grunnleggende mønstre inntil stafettpinnen beveger seg med økonomi og presisjon.