Rettssystemer verdsetter kontinuitet. Stare decisis er læren om at domstoler skal følge presedenser etablert i tidligere avgjørelser når de avgjør nye saker med lignende problemstillinger.

Vertikal stare decisis binder lavere domstoler til avgjørelser fra høyere domstoler, mens horisontal stare decisis beskriver en domstols praksis med å følge sine egne tidligere avgjørelser. Doktrinen er ikke absolutt – domstoler kan overstyre presedens som er åpenbart feil, ubrukelig eller utdatert – men avvik krever begrunnet begrunnelse.

Stare decisis fremmer forutsigbarhet, effektivitet og legitimitet ved å vise at utfall hviler på prinsipper snarere enn beslutningstakerens identitet. Advokater strukturerer hele rettssaksstrategier rundt matrisen av bindende og overbevisende autoritet den skaper.

• Lære om å følge etablert presedens
• Binder lavere domstoler til høyere myndighet
• Tillater kun overstyring med sterke grunner
• Støtter stabilitet og likebehandling